Grønne tak i Norge
Norge har en tradisjon over flere årtusener med å integrere vegetasjon i bygninger, først og fremst i form av torvtak.
Hva skjer omkring grønne tak i Norge nå?
Grønne tak er mer enn torvtak, men torvtak har lange tradisjoner i Norge. Torvtakene skaper en vakker og naturlig helhet med naturen der de er anlagt. Et godt torvtak er svalende om sommeren, varmeisolerende om vinteren og har giraffa gonfiabili evnen til å skjerme mot støy. I dag er torvtak et av alternativene når det skal anlegges grønne tak, men i byutviklingsprosjekter er det andre takløsninger som velges.
50 % av takene i Bjørvika, Oslo er regulert til grønne tak.
Et eksempel på den økte interessen for grønne tak ser vi i Barcode i Oslo, Norges største byutviklingsprosjekt, og Opera-Kvarteret i Bjørvika også i Oslo kommune. I reguleringsplanen ble det vedtatt at minst halvparten av takene skal være grønne med sedumplanter og andre vekster.
Fordeler med Grønne Tak
- Grønne tak har miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler.
- Grønne tak demper generering av flomvann i byene, og bidrar til å redusere belastningen på avløpsnettet. Luften blir renere fordi plantene absorberer og filtrerer CO2, og de fanger opp svevestøv.
- Grønne tak demper oppvarmingen av takflatene i sommerhalvåret, og på den måten bidrar til å dempe kjølebehovet. Om vinteren har takene en begrenset isolerende effekt.
- Grønne tak forlenger takmembranens levetid ved at den beskyttes mot UV stråling.
- Grønne tak skjermer mot støy.
- Grønne tak er positivt for det biologiske mangfoldet i miljøet og for menneskene som bruker det til rekreasjon.
Grønne tak deles inn i tre ulike typer
Intensive grønne tak
krever hyppig skjøtsel og er ofte å oppfatte som en park eller en hage i utseende. Plantematerialet likner ordinære parker og hager. Vekstmediet er tykkere (normalt mellom 400-1000 mm) og mer organisk enn for ekstensive grønne tak. Intensive grønne tak er vanligvis tilrettelagt for menneskelig opphold.
Semi-intensive grønne tak
krever noe skjøtsel og kan variere i utforming og plantevalg. Primært brukes det blomstrende stauder, grasarter og busker. Vekstmediet er normalt mellom 100-400 mm tykt, sammensetning varierer etter ønsket vegetasjonstype. Tradisjonelle torvtak er å betrakte som semi-intensivt grønt tak.
Ekstensive grønne tak
har vegetasjon som krever liten skjøtselinnsats og har en eng-aktig karakter. Plantematerialet er vanligvis sukkulente planter fra Bergknappfamilien (Crassulaceae), mose og liknende små tørketålende planter, og vokser på tynt (normalt under 100 mm) vekstmedium. Vekstmediet er mineralbasert og har normalt tilslag av lette porøse materialer.
Torvlag
Vekstlag til torvtak tilbys i ulike former. Generelt bør torvlaget ha en ferdig komprimert tykkelse på minst 12 cm, helst 15 cm avhengig av type torv, takvinkel, og lokalt klima.
Veksttorv er som regel en blanding av naturtorv, bark- og naturkompost. Torvmassen leveres i ulike former fra løs torv i småe sekker, storsekk eller i nettingsekker som legges rett på taket. Veksttorv leveres også i form av hardpressede torvplater som legges i forband på taket.
Naturtorv blir stukket fra et jorde eller en voll. Tradisjonelt ble det lagt i to lag, det nederste med grassiden ned og det øverste med graset opp. Alternativt kan det legges et lag med komprimert jord nederst, deretter jordarmeringsnett og et lag med stukket torv på toppen eller ferdiggras.
Taket sås med frøblanding for torvtak, men det er også mulig å kjøpe torv med frøblanding.
Avhengig av takvinkel, underlagets friksjon og type torvløsning legges det ekstra avlastninger oppover taket for å hindre at massen siger.
Tettesjikt
Det finnes ulike typer løsninger for tettesjiktet.
Asfaltbaserte takbelegg
Her brukes normalt rivesterke asfaltbaserte underlagsbelegg med polyesterstamme og selvkleberskjøter som festes med pappstift til underlaget. Det kan også benyttes asfaltbaserte membraner som sveises i skjøtene og som da utføres av taktekkere. Asfaltbaserte takbelegg har normalt ikke noen rotmotstandsevne og det er vanlig å bruke knotteplast over som sikring. Dette gir også et drenerende sjikt mellom takbelegget og knotteplasten.
Plastbaserte takmembraner
Disse takmembranene er som regel av fleksibel polypropylen (TPO) eller mykgjort PVC. Membranene festes mekanisk til underlaget og sveises i skjøtene. Torvlaget kan legges direkte på takmembraner med dokumentert rotmotstand.
Vedlikehold av grønne tak
Skjøtsel av det grønne taket varierer etter type grønt tak, der ekstensive grønne tak krever mindre skjøtsel mens intensive grønne tak krever mer. Et nylagt grønt tak krever mer skjøtsel den første perioden enn videre ordinær skjøtsel nettopp for å sikre god etablering.
Vedlikehold av torvtak
For å beholde et grønt torvtak er det nødvendig med kalking, gjødsling og jevnlig stell av flaten. Gresset kan bli kvalt av for stor tilvekst året før og det vil være nødvendig å fjerne dødt materiale. På de fleste torvtak vil torven sige litt etter hvert og det er nødvendig å etterfylle torv over mønet på bygningen. Trær og større buskvekster bør ikke få vokse på taket, da røttene vil kunne skade tettesjiktet. Behovet for vanning er avhengig av klimaet, og hvordan man ønsker at torvtaket skal se ut. Vanning utføres ved at det monteres inn skjult vanningsanlegg på mønet, men man kan også benytte vanlig vannspreder for gressflater.