Hauskvartalet, som Vega scene er en del av, er regulert til byøkologisk kulturkvartal – og slik kom fagansvarlig for byøkologi og byplanlegger i Asplan Viak, Rune Skeie.

 

I utgangspunktet var taket tenkt blått, med overvannshåndtering styrt av Oslo kommunes overvannsstrategi. Men konsernsjefen i Urbanium var interessert i å oppnå BREEAM very good--sertifisering, og det var ikke mye plass til beplantning av lokal vegetasjon andre steder på tomta. Dermed ble ideen om et blå-grønt tak, hvor man gjenskaper grunnlendt kalkmark fra Oslo-området, født. Det var ikke gitt i reguleringen hvilken løsning landskapsarkitektene måtte velge, så da kunne de selv planlegge et innhold som ville gjøre dette økologisk sett døde området levende igjen, innenfor BREEAM-anbefalingene. Skeie & co. krevde at utbygger la til rette for inntil 40 cm vekstmedium, for å gi flere bruksmuligheter. For å gi disse plantene gode vekstvilkår, forsket samarbeidspartner NIBIO seg fram til en optimal jordoppbygging. 

 

Plantene de ønsket seg fantes ikke for salg, og dermed var det frøsanking som gjaldt. I utgangspunktet var 35 plantesorter med i planen, men ikke alle frøene ble brukbare planter, og det endelige tallet ble 22. Frø til fire av sortene ble kjøpt fra Botanisk hage i Oslo. Planteplanen har Gry Ellen Ringstad i Asplan Viak utarbeidet, med innspill fra NIBIO, Ljono stauder og Bergknapp, og work-shops med elever fra nabobygget, Elvebakken videregående skole. Internasjonale forskningsmiljøer og botanisk hage i Oslo har også vært samtalepartnere underveis i planleggingen. Med andre ord er dette taket et omfattende forskningsprosjekt.

 

 

På Vega har det resultert i et forskningslaboratorium som ligner på en strand på en øy i Oslofjorden. Det er ikke ment som et sted hvor folk skal oppholde seg, men det er fryktelig fint å være der oppe og jeg vil helst ikke ned igjen. Målet må vel være variasjon – at ett tak gjør dette, mens naboen huser bier, og grønnsaker og urter spirer noen meter bortenfor.